Forbrukertilsynet ønsker at bankene skal gjennomføre en grundigere kredittsjekk av de som søker om lån uten sikkerhet.
Forbrukertilsynet har I sitt høringssvar til “forslag om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån” kommet med innspill til hvilke deler av søknadsprosessen som bør forbedres. De mener at det fortsatt er for enkelt å få tilslag på søknader om usikret kreditt.
Fortsatt ikke i mål
Høringssvaret følger i kjølvannet av Finanstilsynets publisering av nye retningslinjer for behandling av søknader om forbrukslån og kredittkort.
Forbrukertilsynet har gitt sin tilslutning til majoriteten av de nye forslagene, inklusive innstrammingene som retter seg mot nedbetalingstid og risikovurdering.
Ett av unntakene er bankenes mulighet til å fravike fra forskriftene i utvalgte tilfeller. Forbrukertilsynet mener at dette er et smutthull som burde tettes, samtidig som de stiller seg kritisk til det de mener er manglende oppfølging av de nye forskriftene fra bankenes side.
I en tidligere undersøkelse gjennomført av Finanstilsynet fremkommer det at totalt 132 finansieringsforetak mottok 1 280 196 søknader om lån i fjerde kvartal i 2017. Av disse lånene ble 300 515 stykk godkjent, som igjen tilsvarer en andel på 23,47 prosent.
Forbrukertilsynet har bitt seg merke i den høye andelen av lånene (35,9 prosent) som avvek fra de nye retningslinjene, og mener at dette ikke er akseptabelt. Av den grunn ønsker de at smutthullet fjernes, samtidig som de nye retningslinjene lovfestes via forskrift.
Finansnæringen er på sin side enige i at avvik bør begrenses, men viser samtidig til at det kan oppstå uventede forhold i låntakers livssituasjon som krever fleksibilitet sett fra bankenes side.
Gro Nergård, forbrukerpolitisk talsmann i Finans Norge, nevner blant annet arbeidsledighet, sykdom og samlivsbrudd som situasjoner hvor dette kan være nødvendig å gjøre unntak fra reglene. Det knytter seg spesielt til nedbetaling av eksisterende lån.
Mye gjeld i husholdningene
Nylige undersøkelser viser at nordmenn er nedsyltet i gjeld, i hovedsak som følge av høye boligpriser. Vi har også tatt opp mye ny gjeld gjennom låneformer som kredittkort og forbrukslån, pluss finansiering av produkt- og varekjøp (f.eks hvitevarer og elektronikk). Slik finansiering koster mye penger, med et eff. rentenivå som flyter et sted mellom 8 og 40 prosent iht. forbrukslån.no.
Mange økonomer mener at nordmenn bør forsøke å redusere gjelden sin i tilfelle det skulle oppstå trangere tider. For mange er det en reell risiko at de kan miste jobben i en økonomisk nedgangstid. En slik utvikling vil i såfall kunne gjøre det vanskelig å betjene boliglånet og andre typer gjeld man måtte sitte med.
Husholdninger som har tatt opp forbrukslån bør i større grad sikre seg ved å stifte betalingsforsikring, eller gjennom å redusere gjelden (f.eks via refinansiering) eller lignende metoder. Har man et boliglån med disponibel kredittramme kan det være lurt å inkludere forbrukergjeld i dette lånet, med målet om å kutte renteutgiftene kraftig.
Et steg i riktig retning
Regelverket for innvilgelse av lån uten sikkerhet har blitt strammet inn betraktelig de siste årene, blant annet i form av innskrenket nedbetalingstid på forbrukslån.
Der lån uten sikkerhet tidligere kunne innvilges med inntil 15 års nedbetalingstid, er dette nå begrenset til maks 5 år. Unntaket gjelder for refinansiering av gammel gjeld, såfremt nedbetalingstiden på det nye lånet ikke overstiger den eksisterende tidsrammen.
Kombinert med lanseringen av nytt register for gjeldsinformasjon er det ment å gjøre prosessen tryggere og enklere for alle involverte parter. Hvilke resultater dette gir på på sikt gjenstår fortsatt å se, men finansnæringen har gitt sin støtte til de nye forslagene.
Les også:
– Finansnorge.no/aktuelt/nyheter/2017/05/stotter-retningslinjer-for-forbrukslan/
– Forbrukslån.no/beste-forbrukslån