Det finnes undersøkelser og rapporter som ser på nordmenns bruk av forbrukslån, og herunder hva pengene faktisk går til. Mye brukes på rent forbruk, som mat, klær, reiser og uteliv, mens en økende andel finner veien til mer nyttige formål. Som vi ser på i artikkelen – noen ganger er et lån veien til besparelse, veien til bedre livskvalitet, eller veien ut av gjeldsproblemer.
Til uforutsette og nødvendige utgifter
Et av de mest anvendte bruksområdene for forbrukslån er når ting går i stykker eller skades. Dessverre er det umulig å forutsi når girkassa i bilen ryker, når vaskemaskinen kneler, når vannlekkasjen på badet oppstår, eller når tannlegebehovet blir akutt.
Hadde vi kunne forutsett slikt, hadde flere av oss satt av langt mer penger enn vi gjør i dag. De fleste lever nok litt på fromme og lykke, og sitter dermed i knipa når de kjipe episodene kommer på løpende bånd.
Her vil nytten ved forbrukslån komme til sin rett. Først og fremst gir de mulighet til å skaffe penger til hva som helst, uten at man trenger eie et panteobjekt. Du trenger heller ikke bruke pengene slik du oppga i søknaden, men står fritt til å disponere de etter eget behov.
Lånte du mindre enn du trengte, kan du enkelt og kostnadsfritt betale ekstra tilbake, og dermed redusere den rentebærende gjelden.
Investeringer som gir besparelser eller inntjening
Hva om bilen du trenger til arbeid selges til sterkt rabattert pris, men du må slå til denne uken? Dessverre har du ikke nok egenkapital, i hvert fall ikke før feriepengene kommer.
Hva om du er i ferd med å starte egen virksomhet, en potensiell kunde tilbyr deg et lukrativt oppdrag, men du mangler aksjekapital? Hva om du skal leie leilighet eller hybel, men mangler penger til depositum?
Vi kan enkelt komme på en rekke tilfeller der det å være likvid ikke bare er besparende, men også helt nødvendig. Har vi ikke penger når de beste tilbudene kommer, ender vi ofte opp med å betale høyere pris på et senere tidspunkt.
I noen tilfeller bortfaller muligheter vi helst ikke vil gå glipp av, slik som det å få tak over hodet. Dersom prisen på lånet uten sikkerhet lavere enn det du sparer på å slå til nå, er låneopptak faktisk lønnsomt. Gitt at du ikke har andre og rimeligere muligheter, selvsagt.
Oppussing av bolig
I 2017 brukte vi nordmenn mer enn 70 milliarder til oppussing av egen bolig. På dette området er vi den soleklart mest ivrige nasjonen i Europa.
Oppussing er ikke begrenset til velvære eller det estetiske, selv om vi gjør dette også. Ofte dreier det seg om nødvendige utbedringer av boligen, slik som råteskader, lekkasjer, vindustrekk og alt det andre som forringer boligens verdi. Vi pusser også opp for å spare, for eksempel med bedre vindu og isolasjon for å redusere strømforbruket.
Å bruke forbrukslån til oppussing er blant de vanligste formålene som oppgis til bankene. Mange finansierer oppussingen ved å utvide boliglånet, men det er ikke alle som har muligheten.
Er eiendommen belånt over utlånsgrensen til banken, må man ty til andre løsninger, og som oftest enten forbrukslån eller såkalt brukskreditt. Om det vil lønne seg beror på hva formålet med oppussingen er, og kostnadene på lånet.
Lån for å redusere gjeld
For de som sliter med høy gjeld fra blant annet kredittkort, dyre smålån, eller strafferenter, gebyrer og salærer som løper løpsk, er såkalt refinansiering en kjær utvei av elendigheten. Refinansiering har som mål å samle gjeld, og helst til langt lavere rente- og gebyrkostnader.
Problemet er imidlertid at lave kostnader på et refinansieringslån er ensbetydende med at man må kunne stille med pantesikkerhet. Eier du ikke din egen bolig, eller boligen har for høy belåningsgrad, blir de laveste kostnadene vanskelige å oppnå.
Likevel vil et forbrukslån som brukes til refinansiering ofte lønne seg. Selv om rentene på disse lånene er høyere enn for sikrede lån, slår de nesten alltid kredittkortene og strafferentene ned i støvlene. Det skal egentlig ikke så mye til for å kunne forbedre resultatene etter en refinansiering.
Spesielt dersom det er snakk om mange lån, kreditter og krav. Refinansiering og samling av gjeld har også en psykologisk effekt. Det er bedre å ha én kreditor enn mange. Refinansieres problematisk og dyr gjeld i tide, unngås også inkassosaker og betalingsanmerkninger (linker til kredinor.no).
Når likviditet er viktig
Det finnes en egenartet versjon av forbrukslån som henvender seg til de som er redde for å ikke ha penger for hånden, nemlig brukskreditten. Å ikke ha en buffer på kontoen kan være både slitsomt og problematisk. Brukskreditter virker slik at du søker om en låneramme, tildeles denne, og bruker deretter pengene ved behov.
Du betaler renter for benyttet kreditt, mens den ubenyttede delen forblir rentefri. Bruker du ingenting vil kostnadene være det som tilsvarer eventuelle månedlige gebyrer (varierer fra bank til bank).
Kreditten er også løpende, det vil si den har ingen innfrielsesdato slik vanlige lån har. Som regel har bankene et krav om en månedlig minimumsinnbetaling av benyttet kreditt, men ”avdragenes” størrelse utover dette er opp til låntakeren. Brukskreditter (også ofte kalt fleksible lån) er i også populære låneløsninger når det er vanskelig å fastsette det nøyaktige kapitalbehovet.
Et råd til slutt
Selv om det er flere nyttige bruksområder for forbrukslån er det ikke sikker låneformen er en optimal løsning. Det finnes billigere lån, og mange ganger er sparing til det du trenger en langt bedre fremgangsmåte.
Imidlertid finnes det åpenbart tilfeller der behovet er prekært. Forbrukslån kan noen ganger fremstå som både beste og eneste alternativ. Vær uansett oppmerksom på at kostnadene på usikrede lån er relativt høye og da særlig hvis du velger å ta opp mikrokreditt. Hos Ferratum.no kan det fort koste over 1000% i effektiv rente når du låner penger med kort nedbetalingstid. Man kan bøte på dette ved å aldri låne mer enn man strengt tatt trenger, velge kort nedbetalingstid, samt bruke litt tid på å finne de laveste rentetilbudene.
Innhenting av flere tilbud blir således viktig. Søknadsprosessen er svært rask og enkel, og det finnes få unnskyldninger for å ikke ta seg tid til å shoppe litt rundt. Her gjelder ordtaket ”tid er penger” i motsatt betydning. Brukes det noen ekstra minutter på å sende lånesøknader til flere konkurrerende banker, skjer det ofte at tusenlappene spares.